Berner sennenhund

Berner sennenhund tilhører FCI gruppe 2 seksjon 3 (Sennenhunder) og nummer 45.

Rasen kommer fra Sveits. Er en av de vennligste rasene ovenfor andre hunder. Takler kulde svært bra. Pelsen bør stelles daglig. Er ganske så barnevennlig, og trives godt i selskap med barn. Berner sennenhund som rase har noen helseproblemer. Enkelte får hoftedysplasi-plager. Noen individer vil kunne få øyeproblemer. Gastric Dilatation-Volvulus forekommer hos enkelte individer. Forekommer ved en unaturlig akkumulering av luft i magesekken. Kreft er noe som forekommer hyppigere hos denne hunderasen. Inntrykket skal være en massiv hund. Lang hale. Pelsen er langhåret. Levealder forventes for Berner sennenhund å være 6 - 8 år.

Berner sennenhund går også under følgende: Berner Sennenhund. Polsk betegnelse på rasen Bernenski pies pasterski. I Finland kalles disse hundene Berninpaimenkoira. Den spanske betegnelsen er Boyero de Berna. Italiensk navn er Bovaro bernese. I Frankrike sier de Bouvier bernois. Tysk betegnelse for rasen er Berner Sennenhund. Engelsk betegnelse på rasen er Bernese Mountain Dog.

Gøril skriver:

Berner sennen, verdens søteste hunderase.Jeg har hatt 8 berner sennen i løpet av livet mitt, nå har jeg 2 tisper som er helt fantastiske. Bortsett fra ganske alvorlige helseproblemer er denne rasen perfekt. Snille hunder, sterke hunder, familiehunder, morsomme og gode venner. Jeg har bare positivt å si om mine berner sennen. Fantastiske dyr som blir en del av familien! ... og som alltid er det ubeskrivelig sårt når de går bort. Jeg har opplevd at 3 av hundene mine døde før de ble 3 år, og bare 2 har blitt over 10 år. Jeg håper oppdrettere i Norge tar ansvar for denne flotte hunderasen, for det er virkelig fantastisk ubeskrivelig perfekte hunder å ha i en familie :)

BS elskeren skriver:

POPULÆR.Berner sennenhunden er mest populær hittil i hunderase.com 13.10.2010

Jan skriver:

Berner sennen ikke blant de mest populære hunderaser.Den kan brukes til mye, har et flott gemytt og er på mange måter den perfekte familiehund. Dessverre får den dårlig karakter hos meg, fordi det står slett ikke bra til med helsen til denne rasen. Lever den 8 år har du et prakteksemplar, mange dør før de blir 3-4 år har jeg hørt. Ja, det er bare rykter, men det med at helsen til denne hunderasen ikke er noe å skryte av er underbygget av en rekke kilder. Søk på "berner sennen helse" eller en engelsk variant av dette og du får opp mye dokumentasjon som vil få deg til å tenke deg om flere ganger før du anskaffer deg en slik hund. Jeg har aldri hatt en berner sennen selv, nettopp fordi jeg frykter at denne rasen nå har meget dårlig helse.

TRYM skriver:

En godlynt "kjempe".Har hatt en Berner sennen i 10 år som hadde lettere grad av hoftedysplasi,men som ellers var frisk alle de årene vi var så heldig å ha den. Han var med på ski turer om vinteren og elsket fjellturer med kløv om sommeren. Sammen med andre hunder var han en rolig og avbalansert "kjempe" som "snudde baken" til om andre hunder ble for pågående. Om ikke det var nok, kom det et grovt voff, for å gi beskjed om at no var det nok, opplevdde aldri at at han ble aggressiv. Var like tolmodig ilag med ungene og var leken og hadde et godt lynne/ humør helt til siste slutt.

Kristine skriver:

Flott rase ødelagt av uansvarlig avl.Hvis du vil ha en hund som sannsynligvis dør av kreft eller hjertesykdom innen 5-8 års alder, gå for Berner sennenhund!

Kjetil skriver:

Hunden over alle hunder.Leste en gang i en hundebok at dette var hunden som minnet mest om hund slik forestillingen av hund har blitt fortalt i historien av de som har greie på hund

Roald skriver:

Pøh.Min Timon har jo levd i 13 år! Han er ein Berner sennen med tre kull bak seg! Han kom til verden for tretten år siden på kjøkkenet til mor mi! Ein helt vanlig hund som får ein fjelltur ein gang om dagen og royal Canin hundefor pluss mye godbiter. Grunnen til at Timon får fire hos meg er at han er døv og det er visst nok eit problem for rasen, dumt:-( Ellers ein nydelig rase som anbefales!

Elin skriver:

Verdens beste hund.Avlivet vår Berner for ca. 1 mnd siden pga. kreft i livmoren. Hun ble 8 år gammel og vi hadde henne i familien fra hun var 2 måneder. En fantastisk hund som ble mer et familiemedlem og bestevenn enn et kjæledyr. Livlig, med en utrolig personlighet og et herlig vesen - hun trollbandt alle. Med på fjellturer, utrolig kjapp og atletisk - men samtidig utholdende. Men veldig sta - så ikke bare bare å oppdra, hehe. Det er utrolig beklagelig med helsen til denne rasen, da jeg gjerne skulle hatt en igjen - men jeg orker rett og slett ikke at noe så kjært skal bli revet bort fra meg igjen såpass tidlig pga en så tyrannisk sykdom som kreft. Newfoundlanderen vår hadde vi til hun var 12, og hun var dobbelt så stor - beina sviktet til slutt så hun fikk slippe. Fantastiske hunder begge to, som rett og slett var hele barndommen for meg. Savner de veldig.

Elisabeth skriver:

Verdens beste hunderase.Ikke bare er de vakrest, men utrolig trofaste og godlynte. Rusler nær deg i skogen, trofaste til tusen. Synd at de har høy rate på helseplager, men jeg skal i alle fall ha en ny selv om min bare ble 4,5 år. han var helt frisk frem til han ble alvorlig syk. Litt sta, og glad i mat:-)Drar inn mye søle, men gir så mye kjærlighet til menneskene sine at det gjør ingenting at man bør støvsuge en gang pr dag. INGEN andre hunder er bedre, om du vil ha en god kamerat.

Eva skriver:

Snart 11 år.Ja vi er heldige som har han Swami som blir 11 år i disse dager! Det er en utrolig flott hunderase, og anbefales. Ja mange lever veldig kort, så derfor måtte jeg bare sende noen ord og fortelle om gromguten her i huset som bærer alderen meget bra. Dog er han nå blitt en gammel hund i løpet av det siste året, men er med oss ennå. Går to turer hver dag i skogen, tar seg en dukkert når det ikke er for bratt ned til vannet. Vi har også en hannhund til, han Osho som blir 3 i disse dager. Krysser fingre at han er med oss lenge, mye trim, passe med mat (de er jo noen matvrak...) og at de holder seg slenke gjennom hele livet. Litt våteksem problemer med den yngste, og folkens bruk pH 4, "eddik vann" fra Optima pH, utolig bra! Les mer på nett og bestill idag. Lykke til. Hilsen lykkelige Berner eiere

Ida skriver:

Min gode Mio.Jeg har en Berner Sennen som blir 5 år til høsten, hun er supersnill. Veldig lyst til å hilse på alle mennesker og dyr. Det beste hun vet er kalde dager, mye mat og oppmerksomhet. Barn kan klatre, rive å gjøre hva de vil med hun. Definitivt super hund rundt barn. Eneste problemet med min hund er at hun spiser absolutt alt hun kommer over. stjeler mat fra kjøkkenet og på bordet. Kommer gjerne bort til stuen en fredagskveld å vifter popcornet ned på gulvet.

Wilma skriver:

Willma og Doris.Våre Bernere har gitt oss mange fine opplevelser. Willma fikk vi i 2001. Hun hadde sterk grad av hofteleddsdysplasi. Til tross for dette var hun sprek og hadde få plager bundet opp mot denne sykdommen. Vi fikk god oppfølging av dyrlegen og hun hadde et godt liv sammen med oss. Det var viktig å ikke fore henne for mye og holde en fornuftig vekt. Hun døde i 2010. Doris fikk vi i 2008. Hun har vi dessverre hatt flere utfordringer med. I en alder av ca 1 år fikk hun hjernehinnebetennelse. Heldigvis klarte dyrlegen å redde henne. Senere har hun hatt mye plager med borreliose, noe alle hunder kan bli utsatt for. Vi har brukt mye tid og penger på å kurere dette men hun har ikke blitt helt frisk. Totalt sett er jeg likevel svært fornøyd med begge hundene.

Trine skriver:

Derfor får den karakteren 4 av meg.Min Berner Sennen er verdens snilleste, aldri gjort noen noe vondt. Hun er definitivt den mest godhjertet, omtenksomme og tålmodige hunden jeg har møtt. MEN, kommer med et stort MEN. Jeg har også det problemet med mat, hun er så ekstrem at jeg har vurdert å gi opp. Her i hus har vi en Border Collie og to katter. Hundene er alltid snill med kattene, aldri tenkt på å gjøre de noe vondt. En gang jeg gikk ned fra loftet (det er en barnegrind opp trappen, slik at hunden ikke kommer opp) var det masse blod, over hele stuegulvet. Det første jeg tenke var "nå er en av kattene oppspist" så fant jeg min nydelige berner ute i gangen, med en blekkboks med kattemat. Eller, maten var jo så klart spist opp. Da hadde hun har altså revet opp boksen helt selv, som dere sikkert vet blir det mange spisse kanter når den slik boks blir ødelagt på den måten. Så kikket jeg inne i munnen hennes, så var tungen skåret opp, og det blødde masse. Vi har også barnegrind inn til kjøkkenet, men den har hun en tendens til og rive helt ned, noe jeg ikke skjønner hvordan det er mulig. Når hun tar en boks med smør, spiser hun like gjerne hele boksen med det samme. River opp sekker eller bagger, i tilfelle det er en liten brødsmule igjen av matpakken. Dette er veldig stressende, da hun er en veldig stor hund, er det ikke like lett å åpne kjeften å ta ut det som er igjenn. En annen negativ side er stahet, jenta mi er ekstremt sta. Har en vilje for seg selv, hun har absolutt ikke tenkt å gjøre noe som hun får beskjed om, uten en godbit tilbake. Hun kan "stikke av" ute på gårdsplassen (vi bor i et nabolag) og der står hun, helt til vi kommer med en godbit i hånden. Hun har aldri stukket av, annet en gang da naboen hadde selskap en sommer. Ytterdøren deres var oppe, og de satt ute i hagen sin. Plutselig hørte de noen rare lyder inne i huset, der stod det en stor berner med framlabbene på kjøkkenbenken å spiste opp en kake og grillmaten. Takk gud de lo av det, det finnes jo de som kunne blitt rimelig sinte. Men jeg har aldri hørt om et sånn eksemplar som jeg har, hehe. jeg har vell bare vært uheldig på den biten. Bortsett fra dette, er de verdens snilleste hunder. Definitivt ypperlig familiehund!

Kari skriver:

Hund med stor H.Jeg er den lykkelige eier av en Bernertispe på halvannet år. Dette er min fjerde hund. Har tidligere hatt golden retriever, flat coated retriever og tervuren ( belgisk fårehund ). Flotte hunder, men ingen kommer opp mot en Berner sennen. Retrievere er fine og godlynte raser. Belgiske fårehunder er flotte å se på, tro mot sine nærmeste, men dessverre reserverte og lett nervøse ovenfor mennesker de ikke kjenner. Berner sennen rasen har overrasket meg ! Maken til utholdenhet, om det er på langtur eller å springe fritt i ulendt terreng. Vi bor på gård, og hunden vår går fritt ute. Hun holder seg alltid rundt huset, selv om det er fritt leide til å ta mange avstikkere. Dessuten er det en flott vakthund, som varsler når det kommer folk til gårds, uten å opptre som gneldrebikkje. Ulempene med en Berner, er dessverre, noe kortere levetid enn andre raser den kan sammenlignes med. Men jeg velger heller å ha en trygg, flott og på alle måter " anvendelig " hund i 6 - 8 år, enn en hund som er mentalt svak, men som har en levetid på 14 - 15 år. Det er kvaliteten på antall år, både for hund og eier, som er av betydning !

Gjest skriver:

Fantastisk rase.En så flott, barnevennlig, lærevillig og trofast hund som Berner Sennen tror jeg det er svært vanskelig å finne. Min bernertispe er nå blitt 11 år, så nei, alle bernere dør ikke før de er rundet 8! Hadde ikke vert i tvil ett sekund om å skaffe meg samme rase om igjen. Verdens mest lojale hunder!

Bjørn skriver:

Levealder.Hei Velger å tro at de som avler med god helse som viktigste kriterie er med på å øke levealder for rasen. Vår siste ble 13 år og håper vår nye blir like gammel. 0% innavel og ingen kjente svakheter bakover bør være et bra utgangspunkt. Anbefaler alle og vurdere opdretters kriterier for avel før de kjøper hund :)

Gjest skriver:

Jeg har hatt tre hunder i mitt liv, to terriere (Airdale og Soft Coated Wheaten Terrier) og har nå en snart 7 mnd gammel Berner Sennen som min beste venn. En ting kan jeg i hvertfall si: aldri har jeg opplevd en mer intelligent og læringsvillig hund! Joda, hun kan være en ordentlig ugangskråke, men det er inntil jeg har lært henne at dette er forbudt. Etter det er det ikke noe problem, verken med å gå opp i sofaen eller å stjele fra det som er på bordet. Men "matvrak", ja det er de. Finnes ingen grenser for hva som kan og må spises... Jeg bor i leilighet og har en terrasse og det er hennes "hage" hvor hun både passer på og selvsagt kvitter seg med litt av hvert når far er seint ute med lufteturene. Hun elsker turer, elsker å leke med andre hunder og har en voldsom forkjærlighet for barn. Og for meg, så klart. Makan til kosebamse finnes ikke, hun får aldri nok og nå, 30 kg tung, vil hun fortsatt gjerne opp på fanget for å bli kost med. Jeg har aldri møtt en finere, snillere, mer tålmodig og lettrent hund enn min kjære Mira. Helsa får vi ta hvis den tida kommer...

Nina skriver:

Me har ei Bernertispe på to år. Har tidlegare hatt retrieverar, og alle hundene har vore greie, snille og elska (😊). Eg kjem til å få Berner igjen, sjølv om ho har gitt dei høgaste veterinærrekningane og har vore det største matvraket. Det er det gladeste vesenet jeg har hatt i huset mitt, ho har eit tydeleg og vennlig språk og stikker aldri av. Eg ønsker bare at NKK og oppdrettarar fokuserer meir på helse enn eksteriør, slik at dei lever lenger enn dei gjer i dag. Dei ser ut som store kosebamsar, men treng mentale og fysiske utfordringar for å vere det.

Tina skriver:

Ansvar.Jeg har en Berner gutt på 5 år. Han er bare fantastisk og denne rasen er vidunderlig😃 Krysser fingre og tær for at det ikke skal dukke opp noen lumske sykdommer... Mitt ønske er at nkk og Bernerklubben kunne satt strengere krav for avl, da tenker jeg spesielt for kreft (vet at krefte kan komme utenom arv også) men også andre arvelige sykdommer.. f.eks foreldrepar må ha fylt 3 år da denne rasen ikke er voksen før 3 år, hvis hunden ikke er egnet for avl vil mye komme i frem av de første 3 årene.. hvis det er x-antall slektninger med kreft kan ikke disse linjene brukes...samme hund kan ikke dukke opp på begge slektssidene(samme hund er f.eks oldefar/tippoldefar til begge foreldre)...syns også det er drøyt at en og samme hund får lov å ha 140 valper etter seg(fordi, er den høyt premiert pga utseende vil mange ønske seg denne linjen), selv om det er på verdensbasis....alt dette har jeg sett en god del eksempler på når jeg har gjort min egen forskning både for å finne frem til en god linje og oppdretter.. Bare noen tanker fra en som elsker Berner 😍

Marian skriver:

Berner.Måtte ta min Berner for 2 uker siden. Han ble nesten 10 år. Han har ikke vært mye syk men når han ble syk gikk det fort. Han var en utrolig hund og ble som en av unga. Har hatt hunder før men ikke hatt samme forholdet til dem som han. Utrolig hund.

Ann-M skriver:

Berner anno 2018.Vi har en Bernertispe som fyller 9 år i mai. Hun har vært verdens beste hund så lenge hun har levd. Hun går løs ute og går aldri av gårdsplassen uavhengig av om vi er hjemme eller ikke. Hun har stjålet mat 2 ganger. Da tror jeg det dreide seg mest om å være Sjefen over Nevøen. Aldri som i never ever har hun forsynt seg av matvarer i poser eller rester på salongbordet! Og hun lar heller aldri sjansen til å minne oss på at også Bernere liker kjøttkaker med saus eller pannekakergå fra seg. Hun var i sin ungdom mer interessert i interaksjon med andre hunder - nå er de bare noe herk som gjerne kan unngås. Men vokse mennesker - det er gromt det. Hun gir lite lyd fra seg og er en innmari dårlig vakthund. Med mindre Far kommer hjem. Er nok mest for å minne meg på at nå er det middagstid. Snuppa har aldri vært særlig hypp på å leke med leker. Baller er farlige, så de gidder hun ikke se på og langt mindre løpe etter. Hun er verdens beste, enkleste og mest lojale hund (og er vår tredje). Helsemessig har det ikke vært mye, men det som har vært har vært av større sort. Hun var innbildt svanger med melkesetting hver løpetid. Da var hun deprimert i ett par uker. Hun har hatt bukspyttkjertelbetennelse en gang. Den kom i forbindelse med ett innbildt. Hun ble sterilisert for 5 år siden som en konsekvens av mange innbildte. Etter dette fikk hun det som etterhvert ble diagnostisert til å ha sebasiøst adenitt, en autoimmun sykdom som angriper hårsekkene. Hva som har ført til en slik lidelse, er ikke godt å si. Selv tror vi at det var stress i forbindelse med sterilisering som utløste det. Men hun har klart seg godt uten underpels i flere år nå og velger selv å være en del ute selv på kaldeste vinteren. Nå er hun en gammel dame med selektiv hørsel - hun hører det hun vil når vi vil ha henne inn og det ikke passer henne. Selv om hun nyter sin alderdoms selvbestemmelse så prøver hun likevel ikke å flytte vanlige etablerte grenser som "møbler er for tobeinte" og kremt fra Mennesket betyr stopp. Skulle jeg noensinne hatt en hund til ville det nok ha blitt en Berner til! For makan til hund finnes ikke!!